noen folk er av den typen som rusler seg gjennom livet. De bare nyter alt som heter lørdagsformiddag, kakao, skavlan på Tv,kjæresten og jentevorspiel. Jeg beundrer dem. Jeg vet at om jeg ikke hadde vært så forferdelig ivrig på at noe skal skje hele tida så hadde ting vært mye enklere. jeg kunne drukket kakaoen min i kulden i en armkrok foran TV hele tida og det hadde vært supert. sannheten er at jeg får kvelningsfornemmelser bare av tanken på dette. Jeg kjenner frykt og avsky mot det “normale” og jeg vet med meg selv at dette aldri kommer til å defineres som livskvalitet i mine øyne. Jeg har prøvd også. jeg har ofte tenkt at sånn kos må prøves og jeg har gjort det selv. kost meg som faen. jeg følte meg aldri complete som menneske før jeg innså at jeg ikke trengte å hige etter og å presse meg selv oppi kosen. Den fikk meg til å føle meg høyst ukomfortabel, rastløs og meningsløs. Jeg er en av dem som løper rundt i livet.

jeg er lei av mørket og kulden allerde og høsten har bare såvidt begynt. jeg synes ikke det er noe kos med snøen,jeg synes jula er oppskrytt og at voksne folk er jævlig barnslige som lager så mye styr rundt jula. når det er sagt synes jeg det er fint at folk gjør det også, jeg bare kjeder meg..

jeg kan ikke finne en mann som kan tilfredstille meg heller. Dvs jeg finner det lett utenfor landegrensene men her ser det ut til å være et håpløst prosjekt. jeg er sikker på at det finnes noen flotte menn der ute, men dem jeg har møtt er eksepsjonelt tafatte. de er bortskjemte, er vant til en julekake av en mamma som stiller opp 24/7 og hele tiden forteller dem at de er så fine og flotte at ingenting er bra nok for lille gullungen. De forventer dermed at den peneste jenta skal komme bort til dem, oppvarte dem og gå hvis de kjenner at de blir litt stressa. Og det blir de veldig fort. For selvmotsigende nok så er det ikke akkurat som de har vært ut så veldig mange vinternetter før.

Jeg er vel en av de jentene som aldri vil prøve å oppnå kontakt. Det som skjer da er at gullungen drikker seg skikkelig dritings en dag og kommer bort til meg. han forventer at jeg skal fnise og synes det er dritstas. Han forventer ja, vel og merke at jeg skal føle meg beæret. jeg er høflig, men desverre ikke beæret for i mine øyne er alle mennesker like- uavhengig av hvor fin mora di synes du er.  Gullungen liker dårlig at jeg ler, snakker, ikke er redd for å si ting rett ut. Han liker rett og slett ikke å bli utfordret, og han liker enda mindre at jeg ikke er spesielt interessert. Det er jo selvfølgelig meg det er noe galt med. jeg er ikke i nærheten så kul og fin og smart som jeg tror selv og det synes han at jeg skal få vite så han sier det like gjerne rett ut. På dette tidspunktet har jeg alltid forlatt åstedet, men om jeg ikke gjorde det hadde det nok kommet noen sammenligninger om fedrene våres motorsager og at pappan hans er sterkere enn min. IT`S NOT HOT!!!okei..

Du skjeller ikke ut en jente fordi hun er flott.

Du tror aldri selv at du er bedre enn dama du prøver å sjekke opp.

Du er en mann, ikke en gutt og verden stiller krav til deg. det er hardt men sånn er livet.

mora di fødte deg men hun skal ikke bære deg gjennom livet

hvis du har så lite å komme med å du føler deg truet av ei dame som har det så er det på tide at du engasjerer deg og tar i et tak sånn at du kan ha noe håndfast å være stolt av.

Det er mange der ute som har så ufattelig mye å lære at jeg tro ikke de noen gang kommer til å klare det. Det hjelper meg lite med å få tilfredstilt mine behov. Mine beste vennine og partner in crime sa til meg at jeg sikkert burde slutte helt å tenke på sex. ikke noe tafsing eller teasing- ingenting.. Jeg fulgte rådet i en uke før jeg sprakk og det endte med at jeg ble med to damer hjem. jentesex er hva jeg måtte ty til. fordi jeg vil heller ligge med noen ekte damer enn something in between. kjerringer er vel ordet jeg leter etter. jeg vil ikke ha sex med kjerringer, og egentlig ikke jenter heller, men det er vel bare sånn det må bli da.

Jeg må avslutte med å si at det finnes på verdensbasis noen helt fantastiske menn som gjør meg skjelven i knærne. det finnes noen i Norge også, men altfor få i forhold til at vi er ett av de landene med mest pene folk i verden. for å si det sånn: Du kan være så fin du bare vil, men om du er stygg inni så lyser det lang vei..

thank u and bye bye

jeg tror faktisk nå at jeg seriøst har blitt gammel. Jeg har alltid vært fresh,kul og oppdatert på de fleste fronter(mener jeg selv) men i det siste innser jeg at det faktisk har kommet en ny generasjon fjortiser som er langt mer oppdaterte på det meste enn jeg noen gang har vært egentlig.

Dagens fjortis er legestudent i en alder av 13. han,men kanskje aller helst hun(siden hun-fjortisene er de nye hannene)vet alt om data og elektronikk, hun har masse hobbyer,fritidssysler som egentlig er mer enn bare en hobby. Med alt det utstyret som den nye fjortisen innehar så er hobbyen gjerne et kunstatelier i williamsburg i NY eller et lite barnehjem som hun fikk i julegave. Er hun av den sportslige typen så er sjansen stor for at hun allerede er på et opptreningsteam til det brasillianske strandvolleyteamet. Så snart hun er 18 så flytter hun dit,det er selvfølgelig ikke noe problem i og med at hun er 10-språkelig.Den nye fjortisen LOLLer deg opp i trynet så det rister i den dårlige utgaven din av msn. Hun synes det er søtt at du ringer på døra til vennene dine uten å ringe. Vennene hennes har jo tross alt ikke dører lissom, de skyper hverandre og ringer via maccen. 

Hvor mye har vel ikke skjedd på 8-10 år. det er som jeg har ligget i dvale. Da jeg var fjortis hadde jeg alt annet enn min storhetstid. Da var reglene enkle. Enten var du kul, eller du var ukul, eller du var en nerd. hvis du var en nerd så var du en av de begavede barna, men da dreide det seg gjerne om en cello eller regnestykker du var god på. hvis du var kul så hadde du levisbukse og fruit of the loom hettejakke,og ikke minst så hadde du pupper. det var garantert status. Også skiftet du kjærester i hvert friminutt. Også spiste du alltid osteloff og ikke gulerot og brødskive. Hvis du var ukul så var du vel ikke spesielt flink i noe, og du hadde ikke riktige klær og du måtte putte bomull i behåen. Du finner per dags dato ikke en fjortis med bomull i bhåen. de trenger ikke det når de begynner å kjøpe seg push-ups som 10 åringer. 

den nye generasjonen har rett å slett mye mer peiling på omverdenen enn jeg kan huske noen av mine medfjortiser å ha. De spør ikke om sjans og skriker maskaratårer når de får et nei fordi gutten er redd for jentelus. De vurderer seg selv som litt for unge til å binde seg i et forpliktende parforhold så de sparer det til de finner den rette. De vet hva som klassifiserer en emo og de synes faktisk det er litt kult,selv om de ikke er det selv. de vet jo hvor de står i livet,og de trenger ikke desperat lete etter å finne seg selv. Hva skjedde med den gode gamle identitetskrisa?med kjærlighetssorgen over noen du ikke engang hadde møtt? med det å vase rundt i livet uten å skjønne noe som helst? hva skjedde med take that og klisterdansen? Jeg sammenligner meg med min yngre søster som tilhører den nye fjortisgenerajonen og innser at da jeg som fjortenåring fortsatt suttet på legoklossen har hun snart skrevet en bok.

dagens fjortiser er oppbegående individer. tilsynelatende. All stimuien de utsettes for gir dem svar,så de trenger ikke fjase rundt å være drittunger som alle mobber og hakker på. De er vellykkede,halvoksne individer og de får det tredd nedover ørene,som jeg ser det. Jeg tror at tidene har forandret seg så drastisk på få år at jeg som fjortis ikke hadde overlevd en dag. Jeg tror at velstanden og utviklingen går ekstra hardt utover de yngste. Jeg tror at under de trendy fasadene skuler det seg en haug med triste emoer. som har mest lyst til å hyle, skrike, feile å være barnslige. jeg nekter å tro på at dagens fjortiser er superkule. ingen fjortiser har noen gang vært kule og det er jo litt av sjarmen. Det er jo da man skal gjøre sine feil og erfaringer.slik at man skal vokse seg sterk og få tro på seg selv i framtida. Hvordan skal fjortisene noen gang greie å bli fornøyde senere i livet hvis de allerde som fjortenåringer har been there and done that?De må jo bli forferdelig fort mette når de sitter på toppen av kransekaka og spiser seg nedover..

Jeg jobber mine to første uker som ferdigutdannet sykepleier i disse dager. det er både krevende,utfordrene og det er så utrolig mange inntrykk på en dag.  avdelingen er kjempetravel. Jeg løper rundt,klør meg i hodet og jeg har lurt på om jeg har det så travelt at tankene ikke egentlig er på pasientene. Idag hadde jeg en hjelpepleier som skulle hjelpe meg på min gruppe med pasienter. Det føltes utrolig rart og skulle delegere oppgaver og bestemme over en dame som er minst 30 år eldre enn meg og garantert har mange års erfaring i noe jeg knapt har hatt ett innblikk i. Jeg var ikke spesielt høy i hatten, og henvendte meg til henne med den største ydmykhet. Det var i begynnelsen av vakta..

Litt utpå kvelden ba jeg henne hjelpe meg med en gammel,døende og veldig syk dame. Vi skulle flytte henne litt i senga,sånn at hun ikke blir liggende i samme stilling og får liggesår. Damen hører svært dårlig og har vanskelig for å utrykke seg. Men om du tar deg tid så får du kontakt. hjelpeleiren buste inn døra, gjorde seg klar til å snu på damen uten å så mye som hilse på henne. jeg stoppet henne og tok meg tid til å spørre om hun syntes det var greit å bli flyttet( det skulle bare mangle). Det tok tid å få svar. Jeg så i øykroken at hjelpeleieren ga meg et oppgitt blikk. Som om hun tenkte at jeg var passe håpløs. Da jeg omsider hadde fått et “ja” fra damen tok hjelpepleieren tak og begynte å dytte og skyve på damen. Hun herjet nesten med den stakkars tynne lille damen, så jeg ba henne stoppe: “Vi må nok gjøre det litt roligere” sa jeg. ” Hu n har aldri likt å bli flyttet på hun skjønner du” var svaret jeg fikk. jeg ble nå kraftig provosert over den respektløse, voldsomme væremåten hennes ovenfor damen som lå der. Hun giddet ikke snakke med henne,men valgte isteden å snakke over hodet på henne. Jeg stoppet. Kikket bort på henne og sa: “nei,du hadde vel heller ikke likt det hvis noen kom å rullet deg rundt i senga di,mens du lå der og sov!”Jeg passet på å si det så høyt at den gamle damen kanskje kunne høre det. det gjorde hun også gitt. Hun smilte og fniste litt så oksygenmaska sklei ned. hjelpepleieren svarte ikke. Hun var snurt.

jeg tror at det blir sånn for mange som har jobbet lenge. jeg tror det blir en jobb og det er viktig at den blir gjort lettest mulig. det skal skje fort og enkelt. de har sett folk kjempesyke, sett folk lide og dø,og de blir ikke lenger berørt. De blir så lite påvirket at de føler ikke lenger at det er mennesker de jobber med. De jobber med jobben liksom,og de får den gjort. ferdig med det.

Så jeg inngår derfor herved en pakt med meg selv:

Minn på meg selv at den dagen jeg tror jeg jobber med en bolledeig er det på tide å finne seg noe annet å gjøre. Den dagen jeg føler at jeg ikke har noe å tilføre andre, ikke mer å gi så slutter jeg. At når jeg mister medfølelsen min så tar jeg ferie,en lang en..den dagen jeg blir kynisk,da er jeg ferdig. Da skylder jeg andre å levere inn lisensen min.

En slik pakt burde alle som jobber med det jeg gjør skrive med seg selv. Det burde vært pålagt.

Jeg trodde at jeg hadde HIV. Jeg hadde vært lett på tråden og uforsiktig,og gjort ting som ikke akkurat er et boost for karmaen. Nå kom straffen tenkte jeg. Det minste jeg kunne pådratt meg var klamydia,og jeg håpet virkelig at jeg skulle slippe med litt klamydia. Så gikk jeg over tida,og trodde at jeg var gravid. Nå var jeg HIV- positiv gravid med klamydia. Jeg så for meg hvordan livet mitt skulle rase sammen når jeg fikk beskjeden: du er positiv.

Jeg tenkte gjennom hvordan jeg kom til å miste alle vennene mine, at folk kom til å sky meg som pesten. At jeg måtte varsle tidligere sexpartnere om dette på en måte som gjorde at de ikke visste det var meg. Ryktene kom til å gå,tenkte jeg. Jeg var iallefall ferdig i byen her, jeg kom til å måtte gå i skjul i en annen by å føde den stakkars babyen i ensomhet.

jeg måtte ha svar. jeg måtte bare få klarhet i hodet så jeg gikk og testet meg. Jeg skalv på vei inn til legekontoret for å få svar på testene. De var negative. jeg var så glad at jeg hoppet ut derifra. Jeg hadde fått en ny sjanse i livet, tenkte jeg. Jeg hadde ikke så mye som en liten klamydia engang, og lettelsen var enorm. Hvis jeg var gravid så hadde det heller ikke noe å si for jeg hadde jo helsa i behold tenkte jeg. Jeg tok en test og var jo heller ikke gravid. Hvor mange sjanser i livet kan man få?!!!jeg svevde. aldri, aldri mer usikker sex.

Det har jeg overholdt også. D.v.s jeg har vel kanskje hatt en glipp etter den her seansen, men jeg fikk helt klart en oppvåkning. Og jeg tror at veldig mange er uforsiktige som jeg har vært. Jeg vet hvor enkelt det er å være det. Du ligger der og plutselig skjer ting, det kommer kanskje litt overaskende på deg,og før du vet ordet så er du igang med noe som kan koste deg dyrt.Men man tenker ikke på det, for du kjenner jo den personen du har sex med, eller dere er bekjente,og du vet at den personen har kastet trusa før på noen du vet av,men iallefall ikke noen fra afrika liksom…

hvis du er jente så tenker du sikkert litt sånn: “kan bli gravid ja…neeei..tror ikke det..” og så blir du helt sikkert distrahert av den fyren du har sugende på halsen og så tenker du ikke mer på det. Hvis du er gutt så tror jeg kanskje ikke du tenker på det. Eller så tenker du sikkert:” p-piller ja..åå..håper hun suger meg!”

Og det var den prevensjonen.. folk er helt elendige på å bruke kondom og det er så mye klamydia at det har oppstått et nytt klamydiavirus, som er svært vanskelig å behandle. Bakteriene har blitt resistente fordi de har så godt grunnlag! Jeg leste også at 200-300 mennesker årlig smittes av HIV i Norge, og jeg tror ikke alle dem er narkomane homser fra afrika altså. Det er et pes å bruke kondom, men gjør det! er alt jeg har å si.. Det har blitt skikkelig greit å knulle rundt uten forpliktelser og det har ført til at folk bare gjør det uten å tenke. sex er seriøst så skumle greier det, at det er virkelig ikke en leken aktivitet på hobbybasis. Det innså jeg plutselig…

min kjære mor spurte meg om framtida. Hvordan jeg hadde tenkt å leve livet mitt som hun sa. jeg fortalte henne at jeg ville gjerne ha både barn og mann og fast jobb og hus. Da ble hun litt lettet. jeg fortalte henne videre at jeg ikke vil bo i Norge. At jeg vil bo i et tropisk land,kanskje Australia og ha min egen dykkerbutikk som fast jobb. At huset jeg skal bo er ei strandhytte på stranda,og at ungene skal leke i bølgene med den kjekke surferen som jeg sikkert er gift med..det hadd jeg tenkt.. Det var ikke det hun hadde tenkt. Hun bare fniste av det jeg sa. Det blir dyrt gitt! sa hun. Jeg måtte bare spørre henne om ikke livet hennes var dyrt på en måte?

hun er femti år, og betaler nå sitt siste avdrag på studielånet som har loppet henne i årevis. hun har huslån,billån,oppussingslån fra helvete, hundlån, mannlån,barnlån, barnehage og brødskivlån…ikke kom å fortell meg at det jeg planlegger blir dyrere enn den lånefesten der asså! Det sa jeg..det er jo helt hinsides hvordan man låner seg inn i det landet her. Det begynner liksom når du er tjue og må studere noe for å få studielånet ditt. for det må alle friske ungdommer ha: ett studielån..Og så må de ha en mac for å skrive om studiene sine på, så da må de ha et pc-lån..Så møter de en kjekk medstudent etter noen år og da må de kjøpe leilighet. Huslån! desverre så er jo leilighetene så dyre at de må kjøpe noe langt unna byen,og hva skjer da? billån!

Da skjønner jo jeg og at fast 8- 4 jobb er eneste utvei,og at Australia virker litt out-there. det folk ikke skjønner er at de trenger ikke låne seg fast i livet,og det skjønte jeg ikke selv heller,før jeg plutselig skjønte det og angret meg vilt på tre år med sykepleierutdanning og hybelkos..

Så nå..har jeg bestemt meg for å ta i ett tak for framtida. Jeg skal jobe i sju måneder,og betale avdrag på 15000 i måneden for å bli kvitt 140000 feite tusen kroner i lån. etter det skal jeg stikke ut i verden og finne utav ting,og tro meg,i de fleste land så greier du deg lett så lenge du er i null. Har du derimot et norsk lån så kan du bare glemme det. Den summen du betaler i måneden er det du kunne levd for i ett annet land.

jeg gruer meg for dette betyr at hele vinteren må tilbringes i vinterland nr 1,og jeg har ikke sett snø på snart to år..men jeg begynner å planlegge allerede nå. Innen jeg er 25 skal jeg være sykepleier, og ha nedbetalt lån.

jeg hører at Frp har svært mange tilhengere. Det er visst så mange som synes det er flott med billig skatt, billig bensin,sprit og kjøtt at de tenker at de burde styre landet vårt. Jeg synes også at dette høres flott ut. men det som slår meg er at alle disse godene må gå på bekostning av noe annet..for selv om de ikke liker å inrømme det så er det en sannhet at noens brød er andres død. Planen er privatisering. Det høres jo greit ut det. man slipper liksom å betale for alle andres sykdom og elendighet hele tida..Folk får selv ordne opp med de probleme som måtte intreffe dem.

jeg mener selvfølgelig at man har ett ansvar for alle menneskene på jorda,men jeg skal ikke tyne på de teoriene nå. jeg er jo idealist og kan liksom ikke forvente at alle skal være det. Det jeg forventer, og det som sjokkerer meg er at folk ikke ser ut til å skjønne at hvis de lar landet privatiseres så får de ikke mer frihet. De mister faktisk de frihetene man har i Norge idag. De mister sykepenger,retten til trygd av mange slag,og skulle de havne på sykehus så er det på egen regning.. Og tro meg..det er dyrt!

mens jeg har vært på reise i fattige land har jeg sett hvordan det er når staten ikke bryr seg om hva du driver med. Som i kambodsja, hvor det er den sterkestes rett. Der hadde noen eiendomseiere tent på en markedsplass med 2000 arbeidsplasser fordi de som jobbet der ikke ville flytte utsalgene til en annen plass med dyrere leie. Jeg sto å så på flammehavet og spurte hvor i helvete det ble av brannmannskapet. de så på meg med spørrende øyne. Det viser seg at hvis du vil ha en brannmann må noen betale for det.. det har jo ingen der råd til så alle ble stående og se alt de eide gå opp i røyk..to dager etter var jeg vitne til en bilulykke hvor en man ble liggende å blø. jeg prøvde å hjelpe,men en poilitimann kom å skøv han av veien. Jeg sa til vennene at de måtte få han på sykehus. De så like spørrende på meg som folkene i markedsbrannen. Hvor skulle det være?han hadde ikke råd til forsikring..De skoflet han opp på motorsykkelen og kjørte han hjem bare. Blødene og med mulige hodeskader.

dette blir selvfølgelig satt på spissen. Norge er et velstående land og det er ikke sånne tilstander her. Men hvor lang er veien dit egentlig? det lurer jeg på. jeg kunne gå rundt i gatene der og føle meg rimelig trygg på at om jeg ble ranet, om jeg ble skadet,trengte hjelp av noe slag så ville forsikringen min,passet mitt og den norske regjering gjøre det de kunne for å få meg trygt hjem. Når jeg kom hjem visste jeg at om jeg ikke får jobb så får jeg sosialstøtte som gjør at jeg klarer meg. den sikkerheten jeg har i å ha ett velferdsamfunn i nakken er ikke bare et enormt gode. Det er frihet.

jeg hører folk snakker om alkoholprisene og skjenkeloven,og jeg skal som bartender si at jeg er enig i at mange av disse reguleringene er rimelig overdrevne og på trynet. Det er ikke dermed sagt at jeg velger å kaste venstresida og velferdssaten ut døra for billig pils en time lenger på byen. Jeg sier meg veldig enig at velferdsamfunnet er en hvilepute for mange,og det er flaut. Det som er enda flauere er at det er mange av de som stemmer bort velferden som faktisk ikke har spesielt gode kår selv. Det viser seg at mange av Frp`s velgere selv lever på sosial støtte av noen form og selv hviler litt på laubærene. da spør jeg meg selv. har folk blitt så til de grader bortskjemte og hjernedøde at de ikke lenger skjønner at de stemmer mot et system som gjør at de har det så bra at de alt de trenger å gjøre er å sitte på ræva å drømme om billigere sprit mens trygdene siver inn på kontoen? det er isåfall så flaut,at hvis det skjer så endrer jeg statsborgerskap.

og til alle dem som ikke trenger noen form for sosial støtte nå, men som egentlig ikke bare bryr seg om politikk og krig og fred og sånn så ber jeg dere om å skjønne at det er ikke noe du trenger å bry deg så veldig mye om. Men du har et ansvar for ditt eget liv om ikke annet, Og selv om du står i en bar og kjeder deg og selger brennevin og tenker at skjenkekontrollen er kjip, så må du bare vite at hadde det ikke vært for det samfunnet du er vokst opp i,så hadde du kanskje aldri kommet så langt som til å stå der. Du har et ansvar og vær så snill å se bare litt forbi din egen navle. Selv om du ikke bryr deg om fremtida så prøv å tenk på neste uke, for da står du der kanskje og tenker:” faen..ølet er billig,men jeg er arbeidsløs,blakk og syk og ingen hjelper meg eller bryr seg”

jeg drømmer om å reise. jeg drømmer om å pakke sekken min og bare være helt fri. jeg var helt fri. for fire måneder siden kom jeg hjem fra seks måneder alene i asia. det var fantastisk. jeg bestemte meg for å spare penger og reise igjen. jeg har en plan. jeg er sykepleier men jobber som barsjef for å tjene penger. jeg bor hjemme hos familien min selv om jeg egentlig er for gammel til det og flyttet ut for lenge siden. det holder imidlertid på å rakne. Det er ett år siden jeg hadde en egen leilighet og det slår meg at jeg har glemt hvordan det var. Jeg har glemt hvordan det var å stå opp kl fire på ettermiddagen,ta seg en sigg å kaffe på terassen i trusa,mens den nakne kompisen som ligger i senga mi kommer tuslende ut å tar en sigg sammen med meg. jeg har glemt hvordan det var å rote som ett helvete,og hive rundt meg med klær i stua. jeg har glemt hvordan det var å gjøre hva jeg vil når jeg vil uten at noen bekymrer seg eller plages eller synes at det ikke passer. jeg har glemt hvordan det var å ikke alltid måtte leve i tempoet til min 60 år gamle far, å stille opp for å flytte bokhylla(ikke imorgen nei,men akkurat nå), å flytte søskenbarnet med downs på 200 kg tidlig en søndagsmorgen etter en lang helg med jobbing, å gå tur med bikkja,NÅÅÅ!!!å passe bestemor,og 2 lillesøstre og lete opp den nøkkelen fra ifjor, og finne ut hvor jeg la den plastdingsen som hører til noe og sende tekstmelding til pappa om det mellom kl 2 og 3, og få litt fred og privatliv rett og slett. jeg har glemt det. 

 Jeg har helt til idag ikke sett på det som ett stort problem fordi jeg har så gode motivasjoner for å gjøre det. Idag fikk jeg nok. pappa måtte ha den spesialdesignede stekepanna som rotete meg hadde lagt igjen hos vennina. han har ved flere anledninger etterlyst den uten resultat og nå måtte det skje. NÅ ja, ikke imorgen. Jeg måtte lete opp nummeret hennes,hun skravler mye så jeg gidda egentlig ikke ringe,men jeg fikk ikke lov til å sende tekstmelding. jeg gjorde det. jeg ga pappa veiinstruks hvor han skulle kjøre. det kunne jeg bare faen meg glemme. gjett om jeg skulle inn i den bila,ut av den for å hente stekepanna. mens han skulle sitte i bila. jeg var opptatt,men nå skulle jeg få svi for mine stekepanne-synder. mamma mente at min motvilje skyldtes at jeg prøver ut grenser. det ser hun på som litt spesielt i en alder av 24 år. det er jeg litt enig i. jeg er bare i bakrus. Jeg har ikke adferdsvansker.

hvorfor i helvete flytter du ikke bare ut da ditt nek? du er heldig som får bo hjemme og det skulle bare mangle at du stiller opp. det finnes folk som ikke har tak over hodet. Det er jeg helt enig i. Det er ren og skjær sutring. men jeg har jo en plan. jeg vil hjelpe folk,jeg vil være ut i verden,jeg vil til brasil og jobbe med gatebarna,jeg vil til kambodsja og jobbe på helseklinikk. jeg vil gi dem tuberkulosemedisin og vaksine. jeg vil kjenne sola som steiker,jeg vil svømme i havet,jeg vil reise med båt,jeg vil møte mennesker som ikke snakker samme språk som meg. Jeg vil reise på buss i lange strekk langs støvete landeveier uten at du vet hvor du er eller om du kommer dit du tror. jeg vil være barbeint hippie og redde verden. Jeg vil tilbake til drømmemannen min i thailand, jeg vil ha lidenskap, jeg vil ha mørke,varme, hete netter og soloppgang.

jeg viiiiil!!!!!!

jeg har fått meg en blogg og nå skal jeg skrive litt

Egentlig så føler jeg meg teit fordi jeg tenker at det er vel ingen som gidder å høre på hva jeg har å si,og egentlig så vet jeg ikke engang om jeg har noe å si,men jeg tror kanskje det. jeg tror kanskje at alle har noe å si,men ikke alle er så opptatt av å si så mye hele tida og jeg er vel kanskje en av dem…Jeg liker ikke at folk krever seg på med sin mening,men jeg liker at folk har meninger. faktisk så hater jeg at folk ikke mener noe. Det handler vel bare om at man kanskje ikke trenger å gni inn seg selv på andre til enhver tid fordi man trenger å få bekreftelse.. Så det er altså litt viktig for meg at jeg ikke gnir noe som helst på noen som helst i denne bloggen min. når det er sagt så er det kjempefint hvis folk kan lese her og mene noe om de tingene jeg mener noe om. takk for at du titter innom